fredag 31. oktober 2008

Kawangevare

I dag har med vært i Kawangevare i Nairobi. Der bur det ca 1 millionær innbyggere veldig tett. Når vi kom til slummen stirret alle på oss. Vi fikk en utrulig oppmerksomhet! Alle ville hilse på oss. De sier ”habari?” som betyr hvordan går det? Og vi svarer ”nzuri” som betyr bra. Barna strømmet til oss, og vi fikk lov å ta bilde av dem og filme. Og de synes det var så fascinerende å se seg selv på film at eg var sikker på at filkamera kom til å ta ”kvelden” slik som de kranglet om det.

Når vi kom til skolen vi skulle besøke, fikk vi en velkomst jeg aldri har sett maken til. Alle klassene sang for oss og sa noen bibelvers i kor som de hadde lært utenat. De var veldig flinke! Etterpå lekte vi med dem. Det var ca 150 elever fra ca 3 års alderen, og dermed var vi nødt til å dele opp i grupper. Noen spilte fotball, frisbee og ellers hadde vi ring leker. Det var ikke alle som hadde fattet helt poenget med fotball, men vi sprang nå etter ballen i hvert fall og hadde det kjekt. Det skulle ikke så mye til for å glede de. Jeg var med de minste så der var det bare en som kunne litt engelsk så jeg måtte bruke det lille jeg kunne av swahili, og ellers armer og bein. Utfordring, men gildt!
Vi hvite var jo svært populære blant dem visstnok. De kranglet om å få holde oss i hendene og om stå nærmest oss. Har aldri før følt meg så populær! Hehe. I Kenya er det egentlig gratis grunnskole, men det er så fullt i den offentlige skolen at det ikke er plass. For der er det ca 50 elever med en lærer, og uansett om de får plass er det ikke sikkert de kan les og skrive når de går ut av skolen. Dette var en privatskole som ei kirke i Nairobi har startet. Det koster 500 ksh (50 norske kroner), men ¾ deler har ikke råd til det, og derfor støtter kirkene disse. Her har de mindre klasser, og flinke lærerer som bryr seg og så får de høre om Jesus og lærer mer om han.

På mange måter kan vi kanskje synes synd på dem for de har så lite. Men kanskje hadde vi nordmenn hatt litt gått av og hatt litt mindre. Jeg merker stor forskjell på Afrikanere og nordmenn. Afrikaneren er i møtekomne, har god tid (utenom i trafikken) og det virker som de er fornøyd med det de har og ikke bryr seg så mye om alt de skulle ha hatt. Men klart det er rike folk i Kenya og, det er ett av de landene i verden det er størst forskjell på fattig og rik. Men uansett så er vi alle mennesker på tross av kulturforskjellene og hudfargen innerste inne ganske like. Og tenk at Gud elsker alle sammen like høyt! ”også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter…” (forkynneren 3.11) Jeg trur at alle har et tomrom inni seg som bare Gud kan fulle. Det er så lett å prøve å fylle det tomrommet med mange andre ting. Alle har nok en eller annen gang tenkt hva mening med livet er. Og du vil liksom få en fred med det eller finne en måte å skyve det unna på. Men et enkelt ja til Gud er nok. Han vil så gjerne at vi skal være hans, og en dag skal vi få lov å komme hjem til ham i himmelen.

PS: Det kommer bilder i morgen hvis internettet er bra.

6 kommentarer:

Espen Gilje sa...

D e sterkt å lesa dette. Å d va gått å lesa d du he skreve..
Lykke t videre

Mari sa...

å eg misunne deg Ingunn! :) hørres utrulikt spennannes ud! å eg kan tenka meg at du får et heilt aent syn på ting når du e å ser det sjøl. tenk så lide så ska te for at dei blir glae! å me går ronnt å klage på småting. fytti, me e så udskjemde.

Anonym sa...

jklshj-

Anonym sa...

d va tull:P

Anonym sa...

Me nordmenn e alfor utskjemde ja! Afrikanarane dele det de har. Sånn ikkje me jaffal! men d hørres utrulikt kjekt ud alt d dåkke får oppleva:)å, futti for någen herlige unga på bildene!:D

kosa deg!

Anonym sa...

Hei Ingunn! Fytti, må bare sei meg enige me Espen at d e sterkt å lesa, å ikkje minst å sjå på bildene av deg me dei ongane! Eg sko ønska eg konne opplevt d sama! Å eg må sei eg savne deg heima, Ingunn! Gla i deg!

Kristine:)