Ja, nå nærmer jeg meg Norge… Har bare tre veker igjen. Nå har vi misjonærkonferanse der alle misjonærene fra Øst Afrika er samlet. Vi TeFTere har ansvar for barneopplegget og storkoser oss med det!
Jeg sitter igjen med mange bra inntrykk og gruer meg til å reise herfra. Vi har fått opplevd veldig mye på så kort tid. Og vi har møtt så mange fantastisk mennesker! For meg så er det stor vekker å se hvordan de stoler på Gud. De har kanskje ikke mat til neste dag, men klarer allikevel å legge det på Gud og går ikke rundt og bekymrer seg. Afrikaneren er glade mennesker, og det trur jeg er fordi de klarer å legge alle bekymringene på Gud. De har ikke mye, men allikevel har de så mye å takke for. Når de ber så føler jeg at hele bønnen består av takk. De blir liksom aldri ferdig med å takke… Jeg har egentlig så mye mer å takke for, men hvor ofte takker jeg for det jeg har? Jeg trur jeg har mye å lære av afrikaneren og deres kultur…
