tirsdag 30. desember 2008

Ferie i Mombasa og safari



























Det ble jul i år og fordi om vi ikke er i Norge. Det ble faktisk like mye jul. Julen er jo den samme uansett hvor du er i verden.  Det er innholdet i julen som er viktig. Vi norske som var på hotellet samlast på stranda og leste juleevangeliet og sang julesanger. Jeg kommer aldri til å glømme denne julen...
Vi avsluttet ferien med en fantastisk safaritur. Vi fikk se så utrulig mye dyr og et utrulig flott landskap. Vi ble til og med jaget av bavianer. Hehe. 
Vi har en stor Gud. Tipper han koste seg når han laget verden. Se foreksempel på sebrane, de er så stilig med striper. Gud er en dyktig kunstner med god fantasi. Bare se på alt det flotte rundt oss som han har laget til oss. Han vil oss bare godt og elsker oss så utrulig høgt!

fredag 19. desember 2008

torsdag 18. desember 2008




Gratulera med 20 års dagen din Mari!!

onsdag 17. desember 2008





Gratulera med dagen mor!! Halveis te 80 nå...

tirsdag 16. desember 2008





Ja, då nærme det seg jul. Folk rundt i verden er travelt opptatt med alt som skal stelles i stand til jul. Til Jesus fødselsdag… Kjenner det er godt å være i Afrika, for her slipper jeg å tenke på alt som jeg må gjøre klart til jul. Jeg kan konsentrer meg om det julen egentlig handler om.

Når Gud skapte menneskene ga han de et valg. Han var tvungen av sin egen kjærlighet til å gi oss det valget. Fordi at han elsket oss så høyt ville han ikke tvinge oss til å være hos han. For da er det ikke kjærlighet lenger… Vi valgte å snu ryggen til Gud. Da kom synda inn i verden, og vi kunne ikke lenger være sammen med Gud.

Men tenk at Gud valgte å frelse oss mennesker. For Gud måtte ikke gjøre det, men han ville redde oss. Det står at fryder seg den dagen Jesus blei født. Han visste at hans egen sønn kom til å gå gjennom mye vondt. Hvorfor fryder han seg? Jo fordi nå kunne vi mennesker komme til han gjennom hans sønn Jesus. Ingen mennesker er perfekte. Det trur jeg alle kan være enige om. Det er bare Jesus som har levd et perfekt liv. Han opplevde de samme prøvelser som oss, men uten en eneste feil. Og han døde for at jeg og alle mennesker skulle få evig liv. Bare trist at Jesus måtte dø forgjeves for mange. Hvordan kan de si nei til en slik gave? For det er en gave. Du trenger ikke gjøre deg fortjent til denne gaven. Den er til deg helt gratis!

En dag skal jeg få komme hjem. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan kaste meg om halsen til Jesus å si takk for verdens beste julegave.

”Men jul uten Jesus har liten verdi. Det blir som en pakke med ingenting i. For innholdet er viktig, du tenker helt riktig. Det blir ingen jul uten Jesus.”


lørdag 13. desember 2008


En av gateguttene


Flodhest


Gudstjeneste


Når det blir fullt i bilen får vi sitte på taket




Vi har sove i jordhytte


På fjelltur


Filmvisning



Da er vi kommet til Nairobi og er igjen på nett. Vi har vært fem veker i Pokot . Det var liksom der det ”skikkelige” Afrika var. Vi har vært med på så utrulig mye og det er vanskelig å sette ord på det.

Etter 9 timer på buss var vi egentlig veldig klar for å komme oss ut av bussen. Det var kveld da vi ankom, men da vi våknet neste morgen fikk vi sjå et fantastisk landskap. Det var grønt og fint. Følte det nesten litt som om jeg var i Norge igjen. Vi tok turen til en landsby som het Makutano som er 3 km fra Misjonsstasjonen. Og jeg lurte litt på om jeg var kjendis eller noe. I det minste må de ha forvekslet meg med ei eller annen berømt. Det var ikke måte på hilsinger vi fikk. Så hvis jeg skulle ta meg en joggetur der, måtte jeg løpe tidlig på morgen ellers så hadde jeg en drøss med folk springene på siden. Nå forstår jeg hvordan det er å være kjendis.

Vi har vært med på gudstjenester, kvinnearbeid, filmvisning, ungdomsleir og så vært med gategutter. Her i Pokot må de begrense vitnesbyrda ellers blir vi aldri ferdig. De står rett og slett i kø for å vitne. Er det ikke fantastisk? Ellers har vi truffet utrulig mange gode mennesker. En av personene jeg ikke kommer til å glømme er Alfred. I fjor var det krig og kaos om landeområder i Mount Elgon (4834 m over havet). De brant ned hus og drepte familier. Han rømte fra en soldat, men ble plutselig ble han stående rett foran en soldat som siktet på han med gevær. Han klarte akkurat å komme seg unna med å hoppe i elven. Der måtte han gjømme seg i to timer. Etterpå var det hjem for å skifte kler å gå i kirken for å takke Gud. Han klarte å rømme og budde en annen plass til det hadde roet seg. Da han kom tilbake fant han broen sitt hode uten for huset. Faren og broren ble altså halshogd, men allikevel har Alfred tilgitt disse som gjorde dette og ønsker at de skal få høre om Jesus. Jeg synes det er utrulig at han klarer det.

Vi har hatt et fantastisk opphold i Pokot og møtt utrulig mange flotte mennesker. Legger ut noen bilder fra turen. Verken ord eller bilder kan forklare det vi har opplevd. Men det blir en liten smakebit.

torsdag 6. november 2008













I går var vi i Kibera slummen i kirken der. Under opprøret i fjor blei kirkene sett fyr på, Men korset stod igjen og det ble funnet en bibelen der bare salme 124. 1-3 var leselig. (Vi fikk se bilde av salmen)

"Hadde ikke Herren vært med oss
– så skal Israel si –
hadde ikke Herren vært med
da mennesker reiste seg mot oss,
så hadde de slukt oss levende
da deres vrede flammet imot oss"

Skulebyggningen og andre byggninger brant ned. Men kirken stod, og menigheten har vokst etterpå. Det er under at kirken ikke brant ned siden taket var av tre.
Me er alltid sterkest når vi har Gud på vår side!




















mandag 3. november 2008

Je skal legge ut litt bilder fra tomta og hvordan vi bor her. Vi har det kjempe fint her! Men på fredag reiser vi til Pokot i 5 veker (der har vi ikke internett tror jeg så jeg får ikke blogge da) Gleder meg!

Vi har forresten en del apekatter på tomta her som er riktig så ”hyggelige”. I dag morges når jeg gikk ut fikk jeg nesten en tropisk frukt i hodet fra en apekatt. Senere på dagene kom det og noe dalende ned fra taket, klarte akkurat å komme meg unna. Hehe. 
Men ja her er det ganske bra vær, blir bare varmere og varmere. ca 25 grader på dagtid. Vi har ganske mye å gjør da. Vi går på skolen og i tillegg er vi med på forskjelligt utenom og denne veka har vi og swahilikurs. Men det er kjempe kjekt!

Ellers har jeg en stor nyhet: Jeg har sluttet å bite negler! Trur jeg iallfall... har ikke bitt negler på 7 dager! Jeg trudde at når du beit negler så blei du immune mot bakterier, men tydeligvis ikke. Jeg har hatt diare og oppkast, og vil derfor gjøre alt jeg kan for å ikke få det igjen. Trur meg, det var helt forferdelig!

søndag 2. november 2008

Gudstjeneste i slummen

  
 
 
Etter ei natt med snakking med Gunn Helen i søvne, var det endelig morgen! Begge drømte så mye rart, og vi vaknet midt på natten av at vi holdt på å le oss i hel. Så når kl. ringte 06.00 var vi faktisk veldig klare for å stå opp. 
Det var søndag og gudstjeneste igjen. Kl. 08.00 skulle den begynne, og vi møtte opp ut forbi kirken 07.45 og var veldig klar. Men me er jo i Afrika, og der er det African time. Så vi måtte bare smøre oss med tålmodighet. Hva skulle vi stresse for? Vi har jo all verdens tid! hehe.
 
Den første gudstjenesten begynte to timer senere en planlagt så det ble litt venting på oss. Denne samlingen var for gategutter. De fikk mat og fikk fohåpentligvis med seg noe av det som ble sagt. Jeg må innrømme jeg fikk litt sjokk når de kom inn. Det var tydelig de var påvirket av noe. Janne fortalte oss at det var veldig vanskelig å nå de når de var kommet slik på "kjøret". Det er gutter på min alder som ikke såg ut til å ha noen ting... Jeg har rett og slett ikke ord for hvor vondt det var. Hvis jeg hadde hatt en slik oppvekst som de, da kunne det kanskje ha vært meg som satt der. Jeg ser hvor heldig jeg er som har alt jeg trenger og det beste av alt er at jeg har Jesus. Denne opplevelsen setter livet utrulig i perspektiv. Jeg håper at dere hjemme i Norge kan være med å be for disse guttene. Det er kjempe bra at de kommer i det hele tatt. Vi må be om at de må komme igjen, og at de må få møte Jesus.

På neste gudstjeneste var det mye sang og liv, og som sagt har de all verdens tid. Den føregikk på swahili så det er ikke alt jeg fortår, men det er enormt stilig å se at de synger av hjertes lyst og ikke bryr seg om hvordan de synger. Det var en baby som sat på fanget til moren, men plutselig såg jeg at hun gjekk på "rundgang" i kirken. Hvis moren ville reise seg å synge bare ga hun babyen til noen andre, og de sendte henne videre når de ville. Babyen virket veldig fornøyd med det. Folk kommer gjerne for seint, men går alikevel frimodig fram på fremste rad. Det var en fin gudstjeneste, og håper vi får anledning til å komme igjen. Men under hele gudstjenesten hadde jeg gateguttene i tankene... Jeg håper virkelig dere kan være med å be for de!





fredag 31. oktober 2008

Kawangevare

I dag har med vært i Kawangevare i Nairobi. Der bur det ca 1 millionær innbyggere veldig tett. Når vi kom til slummen stirret alle på oss. Vi fikk en utrulig oppmerksomhet! Alle ville hilse på oss. De sier ”habari?” som betyr hvordan går det? Og vi svarer ”nzuri” som betyr bra. Barna strømmet til oss, og vi fikk lov å ta bilde av dem og filme. Og de synes det var så fascinerende å se seg selv på film at eg var sikker på at filkamera kom til å ta ”kvelden” slik som de kranglet om det.

Når vi kom til skolen vi skulle besøke, fikk vi en velkomst jeg aldri har sett maken til. Alle klassene sang for oss og sa noen bibelvers i kor som de hadde lært utenat. De var veldig flinke! Etterpå lekte vi med dem. Det var ca 150 elever fra ca 3 års alderen, og dermed var vi nødt til å dele opp i grupper. Noen spilte fotball, frisbee og ellers hadde vi ring leker. Det var ikke alle som hadde fattet helt poenget med fotball, men vi sprang nå etter ballen i hvert fall og hadde det kjekt. Det skulle ikke så mye til for å glede de. Jeg var med de minste så der var det bare en som kunne litt engelsk så jeg måtte bruke det lille jeg kunne av swahili, og ellers armer og bein. Utfordring, men gildt!
Vi hvite var jo svært populære blant dem visstnok. De kranglet om å få holde oss i hendene og om stå nærmest oss. Har aldri før følt meg så populær! Hehe. I Kenya er det egentlig gratis grunnskole, men det er så fullt i den offentlige skolen at det ikke er plass. For der er det ca 50 elever med en lærer, og uansett om de får plass er det ikke sikkert de kan les og skrive når de går ut av skolen. Dette var en privatskole som ei kirke i Nairobi har startet. Det koster 500 ksh (50 norske kroner), men ¾ deler har ikke råd til det, og derfor støtter kirkene disse. Her har de mindre klasser, og flinke lærerer som bryr seg og så får de høre om Jesus og lærer mer om han.

På mange måter kan vi kanskje synes synd på dem for de har så lite. Men kanskje hadde vi nordmenn hatt litt gått av og hatt litt mindre. Jeg merker stor forskjell på Afrikanere og nordmenn. Afrikaneren er i møtekomne, har god tid (utenom i trafikken) og det virker som de er fornøyd med det de har og ikke bryr seg så mye om alt de skulle ha hatt. Men klart det er rike folk i Kenya og, det er ett av de landene i verden det er størst forskjell på fattig og rik. Men uansett så er vi alle mennesker på tross av kulturforskjellene og hudfargen innerste inne ganske like. Og tenk at Gud elsker alle sammen like høyt! ”også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter…” (forkynneren 3.11) Jeg trur at alle har et tomrom inni seg som bare Gud kan fulle. Det er så lett å prøve å fylle det tomrommet med mange andre ting. Alle har nok en eller annen gang tenkt hva mening med livet er. Og du vil liksom få en fred med det eller finne en måte å skyve det unna på. Men et enkelt ja til Gud er nok. Han vil så gjerne at vi skal være hans, og en dag skal vi få lov å komme hjem til ham i himmelen.

PS: Det kommer bilder i morgen hvis internettet er bra.

søndag 26. oktober 2008

Då va me vel framme i Afrika

Me landa fredagskveld 09.17 i Nairobi. Me mellomlanda i Brussel og Uganda. Afrika e jo bare heilt fantastisk!!
Fredagskvelden va me å åd kveldsmat sjå Janne og Rune Mjølhus så va de rett i seng si me ikkje hadde sove någe.
Neste dag reiste me i samen me misjonærane her på tomtå i Nairobi te Jostein og Gerd Holmedal. Me blei bare siddane heilt tausen mesten, for der va så møye å sjå. Me kom jo på kvelden å då såg me kje så møye. Men de kan ikkje forklarst de må bare opplevast! Sjå Jostein og Gerd va der kjempe fint. De va ein store villa me volleyball og symmebasseng. Me fekk og goe lapskaus og kaffimad der.
Og i dag har me våre på gudstjeneste frå 09-14. De va veldig spesielt å få varme der. Fusste en på engelsk og så en på swahili. Me traff møye folk som var veldig imødekommane. Når me kom tebage fekk me middag så har me bat, vår på tur og spelt fotball.
Nå ligge me to tima føre dokke i Norge då. De va bare en korte oppdatering frå Afrika. Internett e kje så bra så får ikkje lagt ud någen bilde ennå. Men de komme nok ittekvart:)

torsdag 23. oktober 2008

Då va de Afrika neste...


Vegå på Fjellhaug e øve, og nå e neste steg Afrika! Me har lært meir om kulturen i Afrika, hatt litt om teamarbeid, hatt omvisning på hovedkontor te NLM (hehe, mange så va misunte då) ellers har me brukt tid på å lesa i bibelen og lært om koss me ska laga en andakt. Og så har me til og me songe på swahili.Tri stemt å greie. Trenge kanskje en liden smule øving te:)

Og då har den dagen me har venta på så lenge kåmt. Me reise kl. 4 i nått. Glede meg!!! Me har hatt de kjempe flott her på Fjellhaug, folk har toge gått i mod osse å me føle osse veldigt velkomne! Tusen takk ska dokke ha! Blir merkele å reisa nå...Men som sagt har me hatt de veldig jilt og lærerikt. Føle me e litt meir forberet på de så komme te å skje, for de om de verke ganske så uvirkeligt. Har liksom kje heilt gått åpp for meg... De e stort de me ska få lov å varme på. Me e kjempe heldige!

Men nå får me sjå om Solnedgangen i Afrika blir bere en på jilja...

Gratulera me dagen Alexander!


Eg tenkte si eg hadde fått meg blogg så måtte eg jo gratulera deg her. Heldigvis pleie du kje røyga så mange røyga! Halveis te 40 nå:D Gratulera med dagen!

tirsdag 21. oktober 2008

Mambo!

Nå reise me snart te Afrika... Akkorat nå for tiå e me på fjellhaug bibelskule for å få litt informasjon om ka så vente osse. Me forsto ikkje heilt kaffor me trengte de, me va liksom sååå klar for å reisa. Hehe. Men me ser nå at der e møye me ikkje har tenkt på. Å så e de jo jilt å treffa folkå på fjellhaug åg då=)

Men denne gången trur eg faktisk eg har huska å ta me meg alt te mor sin store øveraskelse! (uden om den pakken eg fekk i posten i dag me en drikkevaksine og penga då) De e ikkje verst te å ver meg. Eg kan ver litt vimsen av meg ser du. Får bare håba eg klare å få de me meg heim ijen åg... Adle sko passa på en kopi av någen andre sitt pass visstnok. Den oppgaven der trur eg ikkje eg egna te. De trur eg di klare de bere uden meg!

Ellers e de ganske bra ver i Oslo nå, men kaldt...så de ska bli gått å komma te et varmere strøg:)

Tutaonana!