I går var vi i Kibera slummen i kirken der. Under opprøret i fjor blei kirkene sett fyr på, Men korset stod igjen og det ble funnet en bibelen der bare salme 124. 1-3 var leselig. (Vi fikk se bilde av salmen)

"Hadde ikke Herren vært med oss
– så skal Israel si –
hadde ikke Herren vært med
da mennesker reiste seg mot oss,
så hadde de slukt oss levende
da deres vrede flammet imot oss"

Skulebyggningen og andre byggninger brant ned. Men kirken stod, og menigheten har vokst etterpå. Det er under at kirken ikke brant ned siden taket var av tre.
Me er alltid sterkest når vi har Gud på vår side!

Je skal legge ut litt bilder fra tomta og hvordan vi bor her. Vi har det kjempe fint her! Men på fredag reiser vi til Pokot i 5 veker (der har vi ikke internett tror jeg så jeg får ikke blogge da) Gleder meg!

Vi har forresten en del apekatter på tomta her som er riktig så ”hyggelige”. I dag morges når jeg gikk ut fikk jeg nesten en tropisk frukt i hodet fra en apekatt. Senere på dagene kom det og noe dalende ned fra taket, klarte akkurat å komme meg unna. Hehe. 
Men ja her er det ganske bra vær, blir bare varmere og varmere. ca 25 grader på dagtid. Vi har ganske mye å gjør da. Vi går på skolen og i tillegg er vi med på forskjelligt utenom og denne veka har vi og swahilikurs. Men det er kjempe kjekt!

Ellers har jeg en stor nyhet: Jeg har sluttet å bite negler! Trur jeg iallfall... har ikke bitt negler på 7 dager! Jeg trudde at når du beit negler så blei du immune mot bakterier, men tydeligvis ikke. Jeg har hatt diare og oppkast, og vil derfor gjøre alt jeg kan for å ikke få det igjen. Trur meg, det var helt forferdelig!

Gudstjeneste i slummen

  

 
 

 

Etter ei natt med snakking med Gunn Helen i søvne, var det endelig morgen! Begge drømte så mye rart, og vi vaknet midt på natten av at vi holdt på å le oss i hel. Så når kl. ringte 06.00 var vi faktisk veldig klare for å stå opp. 
Det var søndag og gudstjeneste igjen. Kl. 08.00 skulle den begynne, og vi møtte opp ut forbi kirken 07.45 og var veldig klar. Men me er jo i Afrika, og der er det African time. Så vi måtte bare smøre oss med tålmodighet. Hva skulle vi stresse for? Vi har jo all verdens tid! hehe.
 
Den første gudstjenesten begynte to timer senere en planlagt så det ble litt venting på oss. Denne samlingen var for gategutter. De fikk mat og fikk fohåpentligvis med seg noe av det som ble sagt. Jeg må innrømme jeg fikk litt sjokk når de kom inn. Det var tydelig de var påvirket av noe. Janne fortalte oss at det var veldig vanskelig å nå de når de var kommet slik på "kjøret". Det er gutter på min alder som ikke såg ut til å ha noen ting... Jeg har rett og slett ikke ord for hvor vondt det var. Hvis jeg hadde hatt en slik oppvekst som de, da kunne det kanskje ha vært meg som satt der. Jeg ser hvor heldig jeg er som har alt jeg trenger og det beste av alt er at jeg har Jesus. Denne opplevelsen setter livet utrulig i perspektiv. Jeg håper at dere hjemme i Norge kan være med å be for disse guttene. Det er kjempe bra at de kommer i det hele tatt. Vi må be om at de må komme igjen, og at de må få møte Jesus.

På neste gudstjeneste var det mye sang og liv, og som sagt har de all verdens tid. Den føregikk på swahili så det er ikke alt jeg fortår, men det er enormt stilig å se at de synger av hjertes lyst og ikke bryr seg om hvordan de synger. Det var en baby som sat på fanget til moren, men plutselig såg jeg at hun gjekk på "rundgang" i kirken. Hvis moren ville reise seg å synge bare ga hun babyen til noen andre, og de sendte henne videre når de ville. Babyen virket veldig fornøyd med det. Folk kommer gjerne for seint, men går alikevel frimodig fram på fremste rad. Det var en fin gudstjeneste, og håper vi får anledning til å komme igjen. Men under hele gudstjenesten hadde jeg gateguttene i tankene... Jeg håper virkelig dere kan være med å be for de!

 I går fikk jeg holde en gepard!!