Hjemreisen nærmer seg...Jada, da har jeg faktisk vært i Afrika i fem måneder. Tiden går så fort. Fortsetter det slik er jeg jo 80 år før jeg vet ordet av det! Jeg kjenner jeg gleder meg til å komme hjem samtidig som jeg gruer meg. Jeg kommer til å savne den afrikanske kulturen og denne gruppen. Vi har jo levd oppi hverandre i fem måneder og kjenner hverandre veldig godt etter hvert. Og så har vi bygget opp en skikkelig intern humor. Kommer til å savne den.Hehe
Tålmodigheten har iallfall blitt sett på prøve disse månedene. Men trur det eller ei jeg har faktisk blitt vandt med å vente. Jeg har lært meg å hekle slik at jeg har noe å gjøre. ..Veldig greit tidsfordriv. Mange ganger har nok ”african time” gått oss alle på nervene. Afrikaneren tar seg nemlig tid til det som de møter på veien til den avtalen de har. De er ikke forsinket før det har gått et par timer. Slik er kulturen. De tar livet med ro og stresser ikke. Egentlig så har de det veldig fint slik. Det er bare så totalt forskjellig fra vår kultur. Vi er jo forsinket om vi bare kommer 5 min for sent. Ofte kan de kommer en time eller to for sent til gudstjenesten, men allikevel går de frimodig frem på fremst rad. Det er bedre sent en aldri. Og det er vel sant…
Den gjestfriheten afrikanerne har vist oss er helt utrulig! Kan faktisk bli litt for mye av det gode slik som den gangen når vi måtte spise 4 frokoster på en morgen. Det gikk greit nok å få ned litt mat. Det var verre med den drikken de kaller ”chai” (det er te, sukker og melk) Vi kan jo ikke si nei takk, for det er akkurat som å si nei til ett vennskap. Men det er jammen ikke lett å la være å lage grimaser når vi drikker det. Velkomsten i kirken er også fin. Hvis det er noen der som er nye i kirken, da gnir de hendene mot hverandre og klapper tri ganger og sier ”Mungu akubariki” (Gud velsigne deg) De har en veldig fin måte å ta i mot nykommere på.
Jeg kommer og til å savne de afrikanske dyrene. De er så stilig. Jeg er bare så fasinert! Kommer spesielt til å savne apekattene. Og giraff kysset er noe jeg kommer til å huske lenge. Hehe. Så har jeg blitt jaget av bavianer.( har til og med arr etter det enda) Det var skummelt der og da, men utrulig morsomt å tenke på nå.
Det er trist og måtte reise nå. Vi har blitt kjent med mange personer som har gjort inntrykk på oss. Afrikaneren er ”varme” personer og er flinke til å snakke om Gud i hverdagen og ta han med seg i hverdagen. De vil så gjerne dele Jesus med andre! Det gjorde stort inntrykk på meg var når jeg så at folk stod i kø for å vitne om Jesus. Det er jo bare fantastisk!
Nå har jeg stappet og hoppet på kofferten. Har mye bagasje som jeg skal ha hjem. Jeg reiser ikke før neste fredag, men jeg skal nemlig til Kilimanjaro så derfor pakket jeg nå. Gleder meg noe enormt! Men det er ikke bare fysisk bagasje jeg tar med meg hjem. Jeg har en bagasje som jeg håper jeg kan bære med meg resten av livet.
